God. Break my heart for what breaks yours!

Nærkontakt

I forigår var jeg ganske trist. Men Gud er god og han ga meg to gaver denne dagen;  en slik sjelden nærkontakt med naturen som jeg har drømt om lenge. Jeg husker da jeg var liten så drømte jeg om å bli venn med en sommerfugl. Og det skjedde, på en måte En sommerfugl kom å satte seg på armen min, og den satt der i ti minutter. Jeg gikk fram og tilbake, beveget fingrene og armen opp og ned, men sommerfuglen ble ikke skremt, og den fortsatte å sitte på armen min. Da den til slutt fløy, etterlot den seg et litt gladere hjerte.   

Noen timer senere skulle Gud velsigne meg med nok en sjelden naturopplevelse, i hvert fall var det det for meg. Jeg satt inntill en stein på jernaldergården, da en gigantisk sau plutselig kom gående mot meg. Den kom helt inntil meg, og da jeg begynte å klappe den og stryke den på snuten, så viftet den med halen og så veldig lykkelig ut. Sauen satt hos meg i en halvtime. Jeg klappet den hele tiden, og den virket aldri redd. Ved to tilfeller hvilte den hodet på beina mine, den minnet meg nesten om hunden min. Da jeg omsider gikk, stod sauen å kikket etter meg helt til jeg rundet hjørnet inn til gata der jeg bor. En trøstende engel forkledd som sau    

Kaninen i hatten

Da har jeg omsider kommet hjem fra en lang, men altfor kort  og fantastisk ferie i Hemsedal. Jeg har vært deltaker på KRIK sin Fjellbibelskole, Opptur. Den bibelskolen var fenomenal, og jeg vil med hele hjertet <3 anbefale den til alle som liker Gud, fantastiske folk, utfordringer, kjekke aktiviteter, god mat, genial undervisning, og vill og vakker norsk natur. Det har vært en utrolig oppbyggende måned. Gud visste hva han gjorde da han satte meg der  Jeg skal skrive en litt lengre blogg, med bilder og slikt, litt senere, – men akkurat nå så har jeg ingen av bildene, så det må bare vente. Men det kommer!  

Ellers må jeg meddele at jeg har kommet inn på Journalistikk i Stavanger. Hurra! Og jeg som bekymret meg sån….jeg kom lett inn!  Jeg hadde nemlig klart å feilberegne poengene mine! (Hah!) Jeg hadde gått lenge i den tro at jeg hadde mye lavere poengsum enn jeg egentlig hadde. Gjett om jeg ble sjokkert! Haha Herlig.

Ha en fin dag! Du er gull!

Sommertanker

Det er sommer og vi fryder oss. Jeg vet ikke om det er varmen eller alle ferieaktivitetene som gjør det, men jeg har virkelig hatt lite inspirasjon til å skrive noe på bloggen i det siste. Derfor kommer det heller en ganske “random” blogg, med alt mulig rart som dukker opp i tankene mine mens jeg skriver. Så det må du nok bare tåle. I morgen tidlig reiser jeg til Hemsedal hvor jeg skal gå på KRIK sin fjellbibelskole; Opptur, én måned. Jeg kommer sikkert til å ha masse å skrive om når jeg kommer tilbake  Så imens må dere bare nøye dere med disse sommerminnene/tankene: 

1. Jeg våknet opp i dag med en forferdelig følelse. Jeg frykter jeg ikke kommer inn på Journalistikk i Stavanger. Det er det eneste jeg vil gå på, og har derfor ingen god plan B. Det er over 700 søkere, og bare 25 plasser. Snittet er skyhøyt. Jeg har høyt snitt, men det går enten akkurat, eller akkurat ikke. Og går det, så er det ikke sikkert jeg kommer inn for det om, ettersom det kanskje er 25 andre som har mye høyere snitt enn meg. Jeg er ganske bekymret ja…. Føler noen kallet til å sende opp en bønn for meg så hadde jeg blitt veldig glad.   

2. Jeg fikk nylig en mail fra mine to gode venninner, Evelyn og Elaine, i Canada om at de er i full gang med å planlegge en reise til Norge neste sommer. Åååå så jeg gleder meg! Disse to er gull.

3. Jeg har en sang på hjernen nå. Den heter “Boats and Birds” av Gregory and the Hawk. Jeg er ikke så kjent med dette bandet, men denne ene sangen brant seg fast med en gang. En nydelig sang, her sunget av Kina Grannis, med en utrolig trist, søt og sårbar tekst.   

*snufs*

4. Jeg har spist vaniljeis med jordbær. Finnes det noen bedre kombinasjon?

5. Jeg har vært på café med venninner, – blant annet på min favorittcafé, Skjokoladepiken :D Kakaoen der er helt legendarisk. Mmmmm… 

 

6. Det er herlig å bo litt hjemme i ferien. Jeg blir ofte vekket om morgenen av en smilende mor og en enda mer smilende hund, og får ofte frokost på senga som overraskelse. Det er jo helt fantastisk.

7. Jeg kan endelig lese så mange bøker som jeg vil uten å få dårlig samvittighet for at jeg heller burde ha lest i skolebøker. Ha! Akkurat nå leser jeg en bok om barnesoldater i Sierra Leone. Det er ganske fælt å lese om egentlig, men også veldig lærerikt.

9. I går så minnet en venninne fra vidergående meg om noe morsomt. I begynnelsen av 3.klasse så spurte hun meg om jeg var døv på det ene øret, pga av jeg ikke hadde hørt noe hun hadde hvisket til meg i timen. Jeg er ikke døv, men satt antagelig helt i mine egne tanker da hun snakket til meg, og merket ikke at hun sa noe. Da hun etterpå spurte meg om jeg var døv på det ene øret, så trodde jeg hun tullet, så jeg sa ja for tull, og tenkte at hun ville merke ironien i stemmen min. Mer tenkte jeg ikke på det. Et halvt år senere viste det seg at hun hadde tatt det bokstavlig den gangen, og at hun fremdeles trodde at jeg var døv på det ene øret. Jeg begynte å skrattle og fortalte at jeg ikke var det. Venninna mi ble først litt snurt, men så begynte hun å le ganske godt hun også.   

10. Jeg har tatt årets første bad i sjøen….så sent som slutten av juni. Tragisk. Det var altfor seint. Neste år må det bli tidligere

11. Ukens sitat: Hvis vi vil forandre verden, så må vi starte med Vesten. (Eva Joly)

Picture credit: 4.wholefoodsmarket.com, 7.Tim Evan Cook, Music Playlist at MixPod.com

You’ve got pollen on your nose

Jeg vet om et tre som har blitt nesten helt hvitt. Det snør pollen ute.

Det er merkelig vakkert. 

I dag var det som å sykle gjennom en fascinerende drøm. En slik drøm hvor det snør selv om det er varmt vær, og du kan sykle rundt barbeint og spise ferske kirsebærjordbær, mens solen ler og skyene drypper ned i horisonten. Trærne rundt deg danser rolig i vinden, du kan puste under vann,  det har begynt å vokse opp blomster fra alle skorsteinspipene,  - istedet for svart røyk, og du kan snakke med blåhvalene. De forteller deg spennende, merkverdige historier fra deres svømmeturer til fjerne land, som da de møtte de sjenerte piratene fra India, den triste hvithaien som hadde kjærlighetssorg, havfruen som drømte om å besøke fjellene i Himalaya, og orkanen som hadde gått seg vill. Og du lurer på om du begynner å bli solbrent. Så du finner deg et hvitt tre hvor du kan ligge i skyggen og tenke på alt som er snilt og vakkert og godt, det som får hjertet ditt til å smile, som for eksempel Guds kjærlighet som er

l’amor che move il sole e l’altre stelle…”kjærligheten som beveger solen og de andre stjernene”, slik som Dante formulerte det. Du dupper av og sovner inn i virkeligheten. Det klør. Du har fått pollen på nesen.

 

Blomster og kritt

Den fineste tiden på året, er når trærne begynner å blomstre. Det er som en gave fra Gud. Det er så vakkert!

Jeg er av den typen som kommer nærmest Gud og får de beste samtalene med ham når jeg sitter ute i naturen. Da får jeg helt ro i sjelen og jeg hører Guds stemme mange ganger bedre enn når jeg er på et møte i en kirke, eller på en kristen konferanse. Det er jo bra også det, men for meg er naturen den beste kirka å sitte i og tilbe/snakke med Gud. Sån har han skapt meg. Av den grunn tar jeg turen ned til Stokkavannet av og til. Det er så fint der! Jeg skulle gjerne også hatt en strand i nærheten å gått tur på. Det hadde vært himmelsk.

På onsdag satt jeg i hvertfall på denne brygga. 

Sinnsro. Gudsnærvær. Fred. Fri.  

Ellers har jeg i det siste blitt en liten kreativ rebell. Tidligere har reklameplakatene på stokka fått gjennomgått, som dere kan lese om i noen av mine tidligere poster, men nå for tiden så er det bakken som er hovedfokus. Jeg begynte å tenke på alle dem som går rundt triste, med blikket senket ned til bakken, og kom på at det var akkurat der det var viktig å “møte” folk. Så jeg har begynt med kritt. Ikke så utrolig orginalt akkurat det, men det funker

Så når folk henger med hodet og senker blikket ned til bakken, så kan de med litt hell, hvis de tusler rundt på Stokka, oppdage små oppmuntringer skrevet ned med kritt under føttene deres. 

I det første bildet (over/under), skulle jeg egentlig skrive “God’s love is unlimited, unconditional and complete”, men jeg gikk tom for kritt, så jeg fikk bare skriblet ned de tre første ordene, hehe. Dette står skrevet på fortauet på andre siden av veien for Karisma senteret.

I det neste (under) skrev jeg “Let etter noen du kan glede, så vil gleden finne deg.”  Dette finner du på veien rett før inngangen til turstien til Stokkavannet.

I det siste skrev jeg “Jesus loves you”. Dette finner du på vei opp den lange bakken før Stokka Kirke.

Ellers må jeg meddele at den Kina-turen jeg hadde meldt meg på (4 uker teamreise til Kina for å arrangere kristen sommerleir for foreldreløse og forlatte barn) ble avlyst pga det var ikke mange nok som hadde meldt seg på. Det var kjempetrist! Men de skrev at jeg kunne være med neste år. Da skal de også ha team til Mongolia og Indonesia! Jeg kjenner jeg får sommerfugler i magen bare av å tenke på det! Jeg har så lyst til å dra på team, drive med bistand, og misjon!

Men jeg har fått plass på Opptur da, noe som er konge. Opptur er fjellbibelskolen til KRIK. Det varer i fire uker, og er fylt med god undervisning, klatring, kajakk, bading, toppturer, teltturer, grilling, volleyball, rafting, osv. Blir bra det

Ellers skal jeg bli bedre til å oppdatere de andre sidene mine på bloggen, – som f.eks. “på cd-hylla” og på “bok-hylla,” så bare til å ta en titt hvis du vil.  

Enjoy your day! Og god 17.mai til alle sammen i morgen!

Heart it

There is more hunger

 

for love and appreciation

 

in this world

 

than for bread.

~Mother Theresa~

 

E  n   s   o   m   h   e   t 

kan virkelig knekke folk.  

“The most terrible poverty is loneliness, and the feeling of being unloved.” – Mother Theresa

Jeg tror Norge og vesten oversvømmes av ensomme mennesker.

Man finner dem overalt, hvis man gidder å se og høre godt nok etter.

Å innrømme at man er ensom og trenger noen andre, at man trenger folk rundt seg som virkelig….virkelig bryr seg, 

er vanskelig.

Vi vil ikke være til bry.

Vi lever i et samfunn som skriker ut at vi skal fokusere mest på oss selv.

 Individualismen råder. Vi har nok med oss selv…  

If my heart is a palace

then I do not want to live there alone…

Og ensomhet trenger ikke nødvendigvis å være det samme som å være alene.

Virkelig ikke. Å være ensom i et rom fullt av mennesker, er vel en følelse jeg tror de fleste har opplevd

 en eller annen gang. Og det er ingen god følelse.

“Little do men perceive what solitude is,
and how far it extendeth.
For a crowd is not company,
 and faces are but a gallery of pictures,
and talk but a tinkling cymbal,
where there is no love.”
- Francis Bacon

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 Gud vil ikke at vi skal være ensomme. Da han skapte Adam så Gud at han var ensom,

og derfor skapte han Eva.

Det var tydligvis veldig viktig for Gud at mennesket ikke skulle være ensomt.

Men på samme tid tror jeg Gud har alikevel lagt en liten del av ensomhet inni oss alle, -

men ikke av den forferdelig vonde sorten,

men av den sorten som skaper selvransakelse, og som gjør at vi begynner å søke

etter noe utenfor oss selv,

 - etter en Gud, etter en større sammenheng.

 

Gud har skapt oss med en hensikt i livet;

å elske Ham, å elske hverandre, og å bli elsket.

For en fantastisk herlig hensikt

 

I Jesu navn, åpne øynene våre for dem som trenger å bli sett,

gi oss hjerter store nok til å elske dem som er uelsket 

gi oss mot til å berøre hjerter, og til å la andre berøre vårt

fyll oss med så mye av din kjærlighet

at vi begynner å virkelig verdsette

dem vi møter

og våger

å faktisk

vise

det. 

 

amen.

 

Picture Credit: Vampire-zombie, Masha D’Yavans.

Valg

Valgets kvaler…eller valget kveler…akkurat nå. Hm…hva skal jeg studere til høsten? Hvor skal jeg gjøre av meg?

Godt jeg har en Gud som vet det, og som har kontrollen. I will trust in you.

Og hun slår til igjen…

Nok en gang…kunne jeg ikke dy meg. Denne galskapen vil visst ingen ende ta…hehe. Jeg syklet forbi nok en reklame plakat, men så ikke annet enn et enormt evangeliseringspotensiale Så, turen bar hjemover, hvor jeg klippet ut fine bokstaver i papir, og så var det ut å gjøre det jeg kaller for “konstruktivt hærverk”. Jess, jess…Jesus lever